Av alle de tidlige krigstegneseriene som kom i Norge, var det ett blad som skilte seg ut – Spion 13. Det skilte seg ut fordi det hadde en gjennomgangsfigur, en helt. Det var også beregnet på et litt yngre publikum enn de andre bladene.
Helten var en britisk agent. Hans fremste kjennetegn
var en vidunderlig evne til å maskere seg. Ved hjelp av litt makeup kunne Spion
13 i løpet av få strakser bli til hvem som helst. Det var gjerne snakk om tyske
offiserer og soldater. Han opererte gjennomgående bak fiendens linjer og
forhindret all verdens tyske fremstøt, som invasjoner og hemmelige våpen. Spion
13 var annen verdenskrigs Maskefjes.
Men om vi skal gå tegneseriehistorisk til verks,
hadde Spion 13 enda flere hemmeligheter.