Den særnorske tradisjonen
med julehefter startet med utgivelsen av det aller første Knoll og Tott-heftet
i 1911. Likevel var det norske julehefter som dominerte helt frem til 1960-70
årene. Men avholdte amerikanske serier som Fiinbeck og Fia og Blondie har moret
oss i 80-90 år. Og klassikere som Billy, Snøfte Smith, Hårek og Skipper’n har
vært en tilbakevendende juleglede i rundt 30-50 år. Så dette er ikke akkurat
nykommere på markedet. Tradisjonen er sterk og rik også for disse heftene.
Knoll og Tott
”… årets hefte, med striper fra 1947
til 1949, er preget av oppfinnsomhet og fortellerglede. Her er det elleville
innfall og dynamitt i så å si hver rute …” Terningkast: 4
(Aftenposten 2/12-16)
”Fantasifulle påfunn og idear som slår
begge vegar. Dette er Knoll og Tott slik dei skal vera.” Terningkast: 4
(avisen Grannar 8/12-16)
”Knerr er på disse søndagssidene inne i
en periode der tegnestilen hans for lengst har funnet sin vellykkede form.”
(Sydvesten 13/12-16)
”Legg til en revejakt, en andeinvasjon
og en illsint tiger for godt mål, og du har et hefte som bobler over av ideer.”
(Stavanger Aftenblad
3/12-16)
Knoll og Tott
har kommet som julehefte i 106 år, og de to rakkere holder koken til de grader –
også i årets julehefte. Harold H. Knerr som er mesteren bak årets historier,
tegnet serien fra 1914 til 1949, og han er anerkjent som tidenes beste Knoll og
Tott-tegner. Årets utvalg er fra rundt 1947, da Knerr var på sitt mest kreative
og innfallsrike.
Billy
Siden det første
Billy-juleheftet kom i 1970 har Billy vært en av de mest populære seriene i
Norge med eget blad og utgivelse av en rekke album, bøker og pocketbøker. Etter
66 år har serieskaper Mort Walker fremdeles hånden på roret og produserer
ukentlig seks dagsstriper og en søndagsside. Den evige latsekken Billy bruker
mer energi på å unngå å jobbe enn han noensinne ville gjort hvis han utførte de
oppgavene Sjanten pålegger ham. Legg til hunden Otto, den ikke helt skjerpete
general Halvspenn, kokken, Jegern og Nullet, så får du en lattermiks av de
sjeldne.
Blondie
Blondie er blant
de absolutt veteranene på juleheftemarkedet. Det første heftet kom alt i 1941. Den
humoristiske fremstillingen av dagliglivets alle små og store fortredeligheter
har mer enn slått an en streng i norske leseres hjerter. Blondie er et av de
mest avholdte juleheftene. Dagoberts hektiske fart til jobben, hans halvmeter
høye smørbrød, yndlingsposisjon på sofaen og stadige konflikter med en krakilsk
direktør Dithers på jobben kiler latternervene i år også!
Fiinbeck og Fia
”(Tegneren George McManus) har en
herlig dreis på det hele …”
Terningkast: 5
(Stavanger Aftenblad 3/12-16)
”I årets utgave hagler det med gode
poenger, lekre detaljer og fortellerglede.” Terningkast: 5
(Aftenposten 2/12-16)
Fiinbeck og
Fia ble skapt av tegneren George McManus i 1913. Hans suverene tegnekunst viser
seg i hver rute i serien. Fiinbeck og Fia er noek en av de mest stilfulle
seriene i historien, og legg så til et lett satirisk på denne nyrike familiens
viderverdigheter, som har sitt ankerpunkt i den hundsete Fiinbecks stadige
streven etter å ha et enkelt, behagelig liv – med hyppige besøk på Olsens Bar
for å innta sprengt oksebryst med spisskål.
Hårek
”Browne seniors serier er røffe i
streken og korthogde i formen, og setter på sitt humreverdige beste moderne
kjønnsroller og arbeidsliv i perspektiv.” Terningkast: 4
(Fædrelandsvennen 12/12-16)
”Dette juleheftet er (…) fylt med
klassisk stoff, fra rundt samme tid hvor Dik Browne to ganger ble hedret av
amerikanske National Cartoonist Society for å lage de morsomste avisstripene.” Terningkast: 4
(Stavanger Aftenblad 3/12-16)
Den hardbalne
vikingen Hårek har gledet julehefteleserne i over 40 år. Sammen med sin
medhjelper, den stadig like klønete og uheldige Kark, drar han på vikingtokt
til England og Europa – eller shoppingturer
som kona Gyda betrakter det som. Hårek er kanskje en fryktet viking, men hjemme
er det Gyda som har styringen. Serieskaper Dik Browne sa om Hårek: ” Han er
viking og gudene skal vite at han er barbar, men han er også familiemann, en
kjærlig ektemann og en hengiven far.”
Snøfte Smith
Terningkast: 4
(Stavanger Aftenblad 3/12-16)
Hillbillyen
Snøfte Smith har funnet et hjem i Norge. Kanskje ikke så rart, Norge har jo
også fullt av avsidesliggende fjellbygder og trange dalføre ”innafør”. Den
pokerspillende, hjemmebrentdrikkende, lensmannshatende, ikke så lite selvgode
fjellbonden dukket første gang opp i avisene i 1934, men det første juleheftet
med ham kom ikke før i 1970. Forsiden til årets julehefte er spesialtegnet av
John Rose, som tegner Snøfte Smith for de amerikanske avisene.
Skipper’n
”I yam what I
yam, and that’s all what I yam. – I’m Popeye the sailor man!” Jeg er den jeg er, og det er alt jeg
er. Jeg er Skipper’n! Denne stolte, selvbevisste erklæringen er en god
karakteristikk av den i land stegne sjømannen. Han lar seg ikke pille på nesen
av noe eller noen. Særlig ikke av rivalen Brutus når det gjelder Olivias
oppmerksomhet. Årets hefte med Skipper’n er tegnet av Bud Sagendorf, som tegnet
serien fra 1948 til 1994.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar