Selv om norske
julehefter utgjør en økende del av markedet, har de gode, amerikanske seriene
med sin lange tradisjon stadig en sterk stilling blant juleheftene. Slik som Tommy
og Tigern, Tom og Jerry, Pusur, Snøfte Smith og Skipper’n.
Tommy og Tigern er, som Carl Barks’ Donald, av de sjeldne
serier man kan lese om igjen og om igjen med like stort utbytte. Bill
Wattersons mesterlige serie om den lett hyperaktive Tommy og hans tøytiger (høyst
levende i Tommys verden) løsner på lattermusklene som få andre serier.
Tommy og Tigern spenner fra løsslupne slapstick-situasjoner
til underfundige utlegninger om verdens begredelighet og de voksnes
urimelighet. Tommys opplevelser som Romfarer Spiff lar den visuelle fantasien
slippe løs, og når Tommy og Tigern slår til med improvisert dans over en
helside, er det ren visuell nytelse. Og selvsagt dreier det seg om jul i Tommy
og Tigern! Unnskyldende brev til Julenissen, diskusjoner om ønskede
julegaver og Julenissens vurdering av Tommys ønskeliste: ”Lista hans er 30
sider lang, om vi ser bort fra vedlegget om brannbomber …”
Kattedyr er
populære! Så også huskatten Tom i tospann med husmusen Jerry. Tom
og Jerry ble skapt av tegnefilmmakerne William Hanna og Joseph Barbera
i 1940. To år etter kom det første tegneseriebladet med de to, og i 1958 dukket
de opp som tegneseriehefte i Norge. Siden har det blitt rundt 650 Tomm og
Jerry-utgivelser her til lands. Det første juleheftet kom i 1987.
I den lange
hovedhistorien i årets julehefte, Julemiddagen,
skal Tom på julebesøk til kjæresten Missy. Men musene Jerry og Tuffy legger selvsagt
kjelker i veien, og det utvikler seg til urkomiske konflikter der alle
julebordets ingredienser tas i bruk. Champagnekorker avfyres, spaghettilassoer
kastes, smultringer brukes som tvangstrøye og midt oppi det hele dukker selvsagt
Julenissen opp: ”Sånn som dere oppfører dere, må jeg si at dere ikke fortjener
noen julepresang!” Kan det bli jul av slikt? Det kan det! Alt tegnet og fortalt
av dyktige Oscar Martin.
Pusur er selvsagt
glad i jul, det serveres jo julemat, må vite! Selv om lasagne er
yndlingsretten, går all mat ned på høykant. Pusur, eller Garfield som han heter
på originalspråket, så dagens lys i 1978 og ble en dundrende suksess. I løpet
av de neste tiårene vokste suksessen, og en veritabel flom av
merchandisingprodukter strømmet ut over verden. ”Den feite på fire” var
overalt. I de senere årene har Pusur
dukket opp i både helaftens spillefilmer og animerte TV-serier.
I år som i alle år
får Jølle unngjelde for Pusurs humørsyke. Ingen hund har vel blitt sparket ned
fra bordet så ofte som han. Eieren Jon går heller ikke fri for all slags påfunn
og morsomheter. Men Pusur kan også vise oppriktig glede – for julen, for nysnø,
for kakao med marshmallows, for å handle mat på nettet og for donuts dekket med
sukkerlake og baconsmuler.
Fra én arbeidssky latstokk
til en annen: Snøfte Smith trives også best horisontalt på sofaen, om det
ikke er kortspill eller hjemmebrent på gang, da. Snøfte Smith er en av
verdens eldste tegneserier, den ble første gang publisert i 1919, da under
navnet Take Barney Google, F’rinstance.
Først i 1934 fikk hovedpersonen Barney Google besøk av fetteren sin, Snøfte
Smith. Denne fetteren tok snart over hele showet, og serien skiftet etterhvert navn
til Snuffy Smith (Snøfte
Smith). Det første juleheftet med Snøfte Smith kom i 1970, siden har
det vært en årlig glede!
Snøfte Smith er på
alle måter en ekte hillbilly – noe Norske
Rednecks bare kan drømme om. Han bor sammen med kona Alma, nevøen Tertitt,
sønnen Knøttet og bikkja Karoline. Faste gjester som ofte stikker innom er doktoren,
lensmannen og naboparet Lukas og Elvira (fra en fjelltopp i nærheten). Skjønt ”skolefrøkna” dukker også opp, for å ta
en alvorsprat om Tertitts mangel på disiplin – tenk, han bedriver gambling!
D.v.s. han spiller med klinkekuler! Hvor kan han ha det fra?
Skipper’n er som tegneserie nesten like gammel som Snøfte Smith. Serien debuterte også i
1919, men seks måneder etter hillbillyen. Og som med Snøfte Smith het serien opprinnelig noe helt annet: Thimble Theater. I begynnelsen hadde
serien et variert utvalg figurer som kom og gikk. Men etter ti år dukket en
piperøykende, akterutseilt sjømann opp og tok leserne med storm. Skipper’n
hadde entret scenen, og etter hvert skiftet serien navn til Popeye (Skipper’n).
Men i motsetning
til Snøfte Smith er Skipper’n evig ungkar. Uansett hvor mye kjæresten Olivia
prøver, får hun ham ikke foran alteret. Men ikke misforstå, Skipper’n er
trofast mot Olivia og tenner på alle pluggene hvis rivalen Brutus prøver å
gjøre sine hoser grønne overfor den radmagre frøkenen. Persongalleriet
inkluderer ellers Bulle (nok en nevø), hamburgerelskeren Tjoms (”Jeg betaler
deg gladelig på tirsdag for en hamburger i dag.”) og en gang iblant Skipper’ns
gamle mor og far (som ligner ham til forveksling).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar