EON – I TOLVTE TIME FØR JUL

Er det en fugl? Er det et fly? Er det et julehefte? Nei, det er EON-albumet Tolvte time av Lars Lauvik! Men … den gode Lauvik har spandert en splitter ny 11-siders julehistorie på sine lesere! Så derfor slenger han med her i siste svingen …

Etter å ha vært borte fra juleheftemarkedet et par år (EON kom som eget julehefte i 2004-2012), skjærer plutselig dette albumet inn fra sidelinjen. En ytterst velkommen gjenoppstandelse nå før jul.

Det er ikke mange tegneserier som kan skilte med Gud som en av hovedfigurene – og slippe unna med det. Men for strilen Lars Lauvik virker ikke det å være noe problem. Ved siden av Gud opptrer Tetra (en maursluker),Freddy (en røyskatt), Gonzales (en kanin) og Rosa, som er en høyst normal kvinne,  i serien. Alle figurene fremstår som en blanding av dyr og mennesker, og serien trekker ofte inn den virkelige virkeligheten for å dele ut sjikane, satire og spottende latter.

Lauviks selverklærte skadefro ”ballespark” og absurde innfall skaper absolutt humor som er verdt å få med seg. Og han har laget noen av de fineste julehistoriene i noe julehefte.

Vi sakser forordet til redaktør Tormod Løkling:

“Etter moden overveielse har jeg funnet ut at Lars Lauvik er en gud. Dette kan høres ut som nye toner fra en redaktør som har skjelt ut mannen siden kvelden før tidenes morgen, men prøv å henge med på denne tankerekken:

Guder er både skapere og ødeleggere. Sotrastrilen Lauvik skapte det fantastiske tegneseriebladet Eon i 2009. Men i et marked der papirbasert underholdning sliter som en KOLS-pasient på Kilimanjaro, gikk bladet dukken noen år senere.

Nå skapte Lars seg en ny karriere. Som kranfører i oljeindustrien. Som så gikk dukken og kastet hele landet ut i økonomisk krise.

Sammenhengen burde være tydelig for alle. Lars Lauvik er en gud. Det han bidrar til å bygge opp, går alltid under. Det er åpenbart at han ikke bryr seg om skjebnen til verken forlagsfolk eller siddiser med stort huslån og Tesla. Nedenom og hjem skal det, enten vi snakker om bladutgivelser eller en hel næring.

Mye kan tyde på at det tegneseriealbumet du leser akkurat nå er det siste som noen gang vil komme ut i dette landet. Tross at Lars har skapt en hjertevarm og morsom spesialhistorie, levert klokken fem om morgenen på deadlinedagen, så regner jeg med at han med et guddommelig innfall vil sørge for
at dette produktet selger så dårlig at Egmont blir skyldig penger, og går overende fortere enn en italiensk fotballspiller i straffefeltet.

Det gjenstår bare å takke guden Lars Lauvik for følget. Kan du være så snill å la ditt neste yrke bli å lage reklamer for mobilselskaper?”

KING of COMICS – OGSÅ TIL JUL

Amerikanske King Features Syndicate har distribuert tegneserier til aviser over hele verden siden 1915. Vi gratulerer med 100-års jubileet!!

Egmont gir ut 7 julehefter med klassiske serier fra King Features. Bl.a. klassikeren over alle klassikere: Knoll og Tott!

Men også: Blondie, Fiinbeck og Fia, Billy, Hårek, Snøfte Smith og Skipper’n.

KNOLL OG TOTT

Knoll og Tott dukket første gang opp i amerikanske aviser 12. desember 1897, og det første norske juleheftet med de to rabagastene kom i 1911. Men alderen tynger ikke to så aktive og oppfinnsomme gutter i besteslyngelalder.

            I årets julehefte får du servert søndagssider av tidenes beste Knoll og tott-tegner: Harold H. Knerr. Han tegnet Knoll og Tott fra 1914 til sin død i 1949. Knerr tilførte serien en sprudlende livfullhet som kunne minne om datidens tegnefilm, og han skapte flere av de figurene vi i dag kjenner som faste aktø­rer i serien: skolelæreren Frk. Spjåk, den utro jenta Tuppen og den ufordragelige småsnobben og smiskeren Fredrik, som iblant kan matche Knoll og Tott når det gjelder utspekulerte rampestreker.

BLONDIE

Den adstadige, fornuftige forstadsfruen Blondie har en skjult fortid som lettlivet  ”flapper” som likte uteliv, fest og moro. Da serien om Blondie ble lansert 15. september 1930 ble hun kurtisert av billionærsønnen Dagobert Sørensen (Dagwood Bumstead). Et forhold familien hans, og særlig den styrtrike faren, ikke så på med blide øyne. Da Blondie og Dagobert giftet seg 17. februar 1933, gjorde faren øyeblikkelig Dagobert arveløs, og han ble dermed dømt til et langt liv som kontorrotte. Og Blondie ga slipp på utelivet til fordel for tilværelsen som forstadsfrue.

            I årets julehefte får du søndagssider fra 2006, laget av Dean Young, sønn av Chic Young som skapte Blondie-serien i 1930. Dagobert sløver på sofaen, sover på kontoret, spiser halvmeterhøye smørbrød og styrter ut døren i panisk hast på vei til jobben. Mens Blondie på sin side prøver å få fornuftige svar fra ham og direktør Dithers skjeller og smeller. Alt er med andre ord som det skal. Og det blir jul i år og!

FIINBECK OG FIA

Fiinbeck og Fia ble skapt av George McManus i 1913. I utgangspunktet var det umake ekteparet fattige arbeidsfolk. Fiinbeck var bygningsarbeider og Fia var vaskekone. Men en dag vant de hovedgevinsten i lotteriet, og dermed var livet på solsiden sikret. Fia har sosiale ambisjoner så det holder herfra til første juledag, mens Fiinbeck helt vil spise sprengt oksebryst med surkål sammen med kompisene på Olsens Bar.

”Disse stripene er fra 1948-49, og George McManus’ tegninger er noe av det beste som finnes i stripeformat.” (Dagbladet)

“… McManus var en mester i å metodisk bygge opp gags, både visuelt og gjennom dialogen.” (Serienett)

 

BILLY

Billy har vært på moen siden 1950, i 65 år! Og like lenge har serieskaperen Mort Walker tegnet serien sin. I sitt 93. år tegner han fortsatt syv dagsstriper og en søndagsside hver bidige uke. I Norge kom Billy som julehefte i 1970, mens Billy-bladet kom året etter. Siden har Billy kommet i album, bøker, spesialhefter og pocketer, foruten at serien går i en rekke aviser. Billy er faktisk mer populær i Skandinavia enn i noen andre land i verden.

HÅREK

Hårek (Hagar the Horrible) ble skapt av amerikaneren Dik Browne. Etter at han i flere år hadde samarbeidet med Mort Walker på serien Trixie (Hi & Lois), følte han behov for å ha en egen serie. Da Hårek debuterte i amerikanske aviser 4. Februar 1973 var Dik Browne 55 år gammel. Serien ble en umiddelbar suksess, faktisk den raskeste suksessen i avisserienes historie.

            «Han er viking og gudene skal vite at han er barbar, men han er også en familiemann, en kjærlig ektemann og en hengiven far,» sa Dik Browne om Hårek selv. Men hjemme er det nok kona Gyda som styrer det meste. Da Browne døde i 1989, førte sønnen Chris Browne serien videre med stor suksess. I Norge kom det første juleheftet med Hårek ut allerede i 1975. Siden har vikingen vært en fast gjest i den norske julefeiringen.

SNØFTE SMITH

Hillbillyen Snøfte Smith har også en lang historie som amerikansk avisserie. Men det var likevel mer eller mindre tilfeldig at han i det hele tatt så dagens lys.  I 1939 var avisserien Barney Google, som startet i 1919, kjempepopulær, det hadde blitt laget filmer og sanger om den småvokste jockeyen og gambleren. Men dette året arvet han en eiendom i fjellene i North Carolina, og der traff han på fetteren sin, fjellbonden og hjemmebrenneren Snøfte Smith (Snuffy Smith). Og dermed var Barneys skjebne forseglet. Snøfte ble så populær at han overtok hele serien, som også skiftet navn.

            I Norge har juleheftene med Snøfte Smith kommet ut fast siden 1970. Årets hefte er skrevet og tegnet av Fred Laswell som overtok serien da skaperen Bill DeBeck døde i 1942. Laswell hadde arbeidet som assistent for DeBeck siden 1933.

SKIPPER’N

Skipper’n er vel i Norge mest kjent fra to medier: juleheftet og tegnefilmene. Men allerede i 1947 ga han navn til et av Norges første tegneseriemagasiner, bladet Skipper’n presenterte annenhver uke (hver uke fra 1954) kremen av amerikanske avisserier i stort format for norske lesere. Bladet gikk inn etter 12 år, men serien dukket opp igjen både som vanlig tegneseriehefte og som album, og i 1986 kom det første juleheftet med Skipper’n.

            På samme måte som Snøfte Smith, dukket Skipper’n først opp som en bifigur i en annen serie. Thimble Theatre hadde gått i amerikanske avsier i nesten ti år da en piperøykende sjømann dukket opp 17. januar 1929. Med Skipper’n (Popeye) økte seriens popularitet enda mer, og fra 1932 begynte en ustoppelig serie tegnefilmer med den spinattyggende hardhausen å dukke opp.

            I årets julehefte med Skipper’n får du søndagssider av Bud Sagendorf, som begynte å tegne serien i 1959. Da hadde han allerede i tyve år tegnet Skipper’n til forskjellig markedsmateriale og merchandising og til tegneserieheftet utgitt av Dell Comics.