STOMPERUD, SMØRBUKK, NILS, BLÅMANN OG PRINSESSER

Hele 16 av Egmonts 35 julehefter er laget av norske serieskapere. Blant dem finner vi garvete veteraner som har levert juleglede til de tusen hjem i snart 100 år;  Nils og Blåmann, Nr. 91 Stomperud, Smørbukk og Tuss og Troll.

NR. 91 STOMPERUD

Denne bolken kunne vært kalt ”Håkon Aasnes + 1”, for tre av disse fire heftene er tegnet av juleheftekongen Håkon Aasnes. Siden 2005 har han skrevet og tegnet norske julehefters flaggskip; Nr. 91 Stomperud. Allerede i 1938 kom det første juleheftet med August Stomperud, etter at serien ble introdusert i Norsk Ukeblad våren 1937. Serien ble da laget av Ernst Gervin og Thorbjørn Weea på basis av den svenske serien 91: Karlson, men helt fra begynnelsen var Stomperud så absolutt norsk.

            Hvert år er jo spørsmålet det norske folk stiler seg: ”Kommer Stomperud frem til jul?” Vi skal ikke si hvordan det går i år, men kan røpe at hans fremkomstmiddel er nokså utradisjonelt. Men før det må ’n August gjennomleve en rekke viderverdigheter på moen og ute på oppdrag. Han involveres i Oberstens mange absurde påfunn og prøver seg som elitesoldat i en spesialkommando til bekjempelse av terrornettverket Ali Baba. Hvordan det går? Behøver vi si det?

NILS OG BLÅMANN

For første gang på mange år er Nils og Blåmann tilbake på det norske juleheftemarkedet! Og det med serier som aldri har vært presentert i julehefte tidligere. Nils og Blåmann dukket første gang opp i Illustrert Familieblad en sommerdag i 1927, og siden ble serien et fast innslag i bladet i 40 år. Det første juleheftet kom i 1929. Serien ble skrevet av Sigurd Winsnes og tegnet av Ivar Mauritz-Hansen. Seriene i årets julehefte er hentet fra Illustrert Familieblad 1927-1929.

            Nils er en åtte–ni år gammel gutt som mister foreldrene sine og blir stående alene i ver­den. Hans eneste venn og holdepunkt er geitebukken Blåmann. Sammen forlater de to vennene den lille gården og drar ut i verden. De nedkjemper en sterk mann på sirkus, finner en stjålet veddeløpshest, blir jaget av slaktere som vil ta Blåmann, kommer i klammeri med en illsint stut og feirer jul, selvsagt. Litt fantestreker, litt gode gjerninger og masse godlynt humor, ispedd litt spenning. Norsk juleklassiker så det holder.

SMØRBUKK

Ved siden av Stomperud er Smørbukk den skikkelige veteranen blant de norske juleheftene. Siden 1941 har det årlige juleheftet med den blide og oppfinnsomme gutten i rød islender moret lesere over hele landet. Serien ble skapt av Andreas Haavoll og den uforlignelige tegneren Jens R. Nilssen for Norsk Barneblad i 1938. Håkon Aasnes begynte å tegne Smørbukk i 1982, og siden 2000 har han også skrevet historiene.

            Smørbukk og hans venn Trond er ute i skogen og oppdager ukjente spor i snøen. Hva kan dette være for slags dyr? De vil legge ut mat for å lokke frem det ukjente dyret og ta bilde av det, men flere jegere fatter også interesse for saken. Det blir et kappløp i vinterskogen for å finne dyret. Men hva slags dyr er det egentlig?

I tillegg til hovedhistorien av Håkon Aasnes inneholder juleheftet også et opptrykk fra 1965 av Johannes Farestveit og Solveig Muren Sanden.

TUSS OG TROLL

Ingenting er vel mer norsk en folkeeventyr om tuss og troll og nisser og prinsesser og askeladder? Eventyr i tegneserieform er også en norsk tradisjon siden tegneren Jan Lunde laget Eventyr i billeder i 1922. Det juleheftet varte ikke så lenge, men i 1944 dukket Tuss og Troll opp i Norsk Barneblad, forfattet av Øyvind Dybvad og billedlagt av mestertegneren Jens R. Nilssen. Håkon Aasnes overtok stafettpinnen i 1992, og i årets hefte har han tegnet etter manus av Gard Espeland.

            Tuss og Troll har to eventyr av makkerne Aasnes og Espeland: Trollet og rikdommen og Dei to prinsessene. I det første har et troll samlet seg rikdommer gjennom århundrer, men han begynner å grunne: ”Kva hjelper det å vera rik når eg ikkje har noko å bruka rikdommen til?” Så han drar ut i verden for å finne ut av dette – og havner uvegerlig i trøbbel hvor han går.

            De to prinsessene er tvillinger, men siden ingen husker hvem som ble født først, blir det et problem hvem som skal overta tronen i kongeriket. For å avgjøre saken må de reise ut i verden i ett år som ”vanlege menneske”. Den som lærer mest får kronen. Men selvsagt dukker det opp en gifteklar prins i kabalen. Og hvem vil han velge?

I tillegg til de to hovedhistoriene inneholder juleheftet også opptrykk fra 1965 av Johannes Farestveit og Solveig Muren Sanden: Kari Trestakk, Tommeliten, Kjerringa og fisken og Bjørnen og reven.