TOMMY & TIGERN, TOM & JERRY, PUSUR, SNØFTE SMITH og SKIPPER'N

Selv om norske julehefter utgjør en økende del av markedet, har de gode, amerikanske seriene med sin lange tradisjon stadig en sterk stilling blant juleheftene. Slik som Tommy og Tigern, Tom og Jerry, Pusur, Snøfte Smith og Skipper’n.

Tommy og Tigern er, som Carl Barks’ Donald, av de sjeldne serier man kan lese om igjen og om igjen med like stort utbytte. Bill Wattersons mesterlige serie om den lett hyperaktive Tommy og hans tøytiger (høyst levende i Tommys verden) løsner på lattermusklene som få andre serier.

Tommy og Tigern spenner fra løsslupne slapstick-situasjoner til underfundige utlegninger om verdens begredelighet og de voksnes urimelighet. Tommys opplevelser som Romfarer Spiff lar den visuelle fantasien slippe løs, og når Tommy og Tigern slår til med improvisert dans over en helside, er det ren visuell nytelse. Og selvsagt dreier det seg om jul i Tommy og Tigern! Unnskyldende brev til Julenissen, diskusjoner om ønskede julegaver og Julenissens vurdering av Tommys ønskeliste: ”Lista hans er 30 sider lang, om vi ser bort fra vedlegget om brannbomber …”

Kattedyr er populære! Så også huskatten Tom i tospann med husmusen Jerry. Tom og Jerry ble skapt av tegnefilmmakerne William Hanna og Joseph Barbera i 1940. To år etter kom det første tegneseriebladet med de to, og i 1958 dukket de opp som tegneseriehefte i Norge. Siden har det blitt rundt 650 Tomm og Jerry-utgivelser her til lands. Det første juleheftet kom i 1987.

I den lange hovedhistorien i årets julehefte, Julemiddagen, skal Tom på julebesøk til kjæresten Missy. Men musene Jerry og Tuffy legger selvsagt kjelker i veien, og det utvikler seg til urkomiske konflikter der alle julebordets ingredienser tas i bruk. Champagnekorker avfyres, spaghettilassoer kastes, smultringer brukes som tvangstrøye og midt oppi det hele dukker selvsagt Julenissen opp: ”Sånn som dere oppfører dere, må jeg si at dere ikke fortjener noen julepresang!” Kan det bli jul av slikt? Det kan det! Alt tegnet og fortalt av dyktige Oscar Martin.

Pusur er selvsagt glad i jul, det serveres jo julemat, må vite! Selv om lasagne er yndlingsretten, går all mat ned på høykant. Pusur, eller Garfield som han heter på originalspråket, så dagens lys i 1978 og ble en dundrende suksess. I løpet av de neste tiårene vokste suksessen, og en veritabel flom av merchandisingprodukter strømmet ut over verden. ”Den feite på fire” var overalt.  I de senere årene har Pusur dukket opp i både helaftens spillefilmer og animerte TV-serier.

I år som i alle år får Jølle unngjelde for Pusurs humørsyke. Ingen hund har vel blitt sparket ned fra bordet så ofte som han. Eieren Jon går heller ikke fri for all slags påfunn og morsomheter. Men Pusur kan også vise oppriktig glede – for julen, for nysnø, for kakao med marshmallows, for å handle mat på nettet og for donuts dekket med sukkerlake og baconsmuler.

Fra én arbeidssky latstokk til en annen: Snøfte Smith trives også best horisontalt på sofaen, om det ikke er kortspill eller hjemmebrent på gang, da. Snøfte Smith er en av verdens eldste tegneserier, den ble første gang publisert i 1919, da under navnet Take Barney Google, F’rinstance. Først i 1934 fikk hovedpersonen Barney Google besøk av fetteren sin, Snøfte Smith. Denne fetteren tok snart over hele showet, og serien skiftet etterhvert navn til Snuffy Smith (Snøfte Smith). Det første juleheftet med Snøfte Smith kom i 1970, siden har det vært en årlig glede!

Snøfte Smith er på alle måter en ekte hillbilly – noe Norske Rednecks bare kan drømme om. Han bor sammen med kona Alma, nevøen Tertitt, sønnen Knøttet og bikkja Karoline. Faste gjester som ofte stikker innom er doktoren, lensmannen og naboparet Lukas og Elvira (fra en fjelltopp i nærheten).  Skjønt ”skolefrøkna” dukker også opp, for å ta en alvorsprat om Tertitts mangel på disiplin – tenk, han bedriver gambling! D.v.s. han spiller med klinkekuler! Hvor kan han ha det fra?

Skipper’n er som tegneserie nesten like gammel som Snøfte Smith. Serien debuterte også i 1919, men seks måneder etter hillbillyen. Og som med Snøfte Smith het serien opprinnelig noe helt annet: Thimble Theater. I begynnelsen hadde serien et variert utvalg figurer som kom og gikk. Men etter ti år dukket en piperøykende, akterutseilt sjømann opp og tok leserne med storm. Skipper’n hadde entret scenen, og etter hvert skiftet serien navn til Popeye (Skipper’n).

Men i motsetning til Snøfte Smith er Skipper’n evig ungkar. Uansett hvor mye kjæresten Olivia prøver, får hun ham ikke foran alteret. Men ikke misforstå, Skipper’n er trofast mot Olivia og tenner på alle pluggene hvis rivalen Brutus prøver å gjøre sine hoser grønne overfor den radmagre frøkenen. Persongalleriet inkluderer ellers Bulle (nok en nevø), hamburgerelskeren Tjoms (”Jeg betaler deg gladelig på tirsdag for en hamburger i dag.”) og en gang iblant Skipper’ns gamle mor og far (som ligner ham til forveksling).